Sannheten kommer for en dag!

Øyyy!! Du?? Ja, DU, ja! Du som har hund - plukker du ALLTID opp etter hunden din?? Hånda på hjertet? HVER gang?? Nehei?? Hvorfor ikke?
- glemt pose
- så ikke at den gjorde fra seg
- for langt unna stien/veien
- ingen som går der likevel
- det forsvinner jo så fort uansett
- i snøen har det jo ingenting å si
AAAARRRGGH!!!! Det er omtrent det verste jeg vet!! Har man skaffa seg hund, får man søren meg ta opp etter'n også. Det er DITT ansvar at ikke MIN hund tramper oppi dritten til DIN hund!! Greit nok for meg som har vanntette støvler i tilfelle jeg er så uheldig å trampe oppi der jeg går sikk-sakk mellom klysene i veikanten - støvlene kan vaskes av kjapt og greit. Men når min hund tramper oppi og får dette inni pelsen, må den dusjes, vaskes, tørkes, børstes og kammes etterpå, en prosess som fort tar et par timer til sammen.
Lurer på hvordan det står til i hodet på enkelte når de lar sånt ligge og slenge. I snøsmeltinga er det unevnelige mengder som kommer til syne, grisete, utklemte og hæææslige klyser som har ligget lenge og gått i oppløsning. Er det nødvendig da?? Jeg tar opp uansett hvor jeg befinner meg - på vei, sti, skog - spiller ingen trille. Selv om vi er midt i skogen - hvorfor skal den ligge der og dunste? Slik at neste hund skal få den under beina?
Og NEI - hundebæsj går IKKE i oppløsning i snø ila vinter'n. Den blir bare liggende og vente på våren...
*D e myttjy som kjæm fram når snø'n forsvinn...*

Klare øyne og høye kneløft

Etter et ukjent antall dager med full snøstorm og håpløst føre, kom sola fram et lite øyeblikk i formiddag. Da må man ut!! Alvin er ikke tung å be - på med dress og trekksele og ut for å bruke opp litt energi! :D Den oppgaven tar han på alvor - drar med full kraft mens mor skryter for at båndet holdes stramt, deretter bærer det rett opp i brøytekantene. Ikke vet jeg hva som befinner seg der oppe som ikke kan sniffes på bakkenivå, men det er mulig han leker kongen på haugen. Han saumfarer hvertfall alle kantene som begynner å bli rimelig høye her... Det siste snøfallet var i tillegg ganske løst, og pudderet føk rundt ørene på oss når det kom et lite vindpust som rev med seg snø fra trærne. Bortsett fra det var det nesten så jeg vil kalle været idyllisk, hvertfall fram til vi kom oss innendørs igjen... Min lille Skippy (se tidligere innlegg) fikk nok brukt en del energi der han hoppet som en kenguru bortover brøytekantene. Vel inne og nydusja for snøklumper krøllet han seg sammen på puta si og sovna.
Seinere på dagen var timen kommet hos dyrlegen for øyenlysning. Skal man ha noen sjans på forlovelse til høsten, gjelder det å ha synet i orden! ;-) Fikk bare lovord av legen som ikke en gang klarte finne feilplasserte eller krøllete øyevippehår, og det var visst bra! :-) Dermed er det vel bare å pusse tenner og holde ånden i orden! ;D
Dagen ble avslutta med treningsøkt sammen med flere spaniels i klubben. Krevende for en 'liten' 2-åring å ligge stille og se på mor i stedet for å fly rundt som en tulling, men det er da et og annet lysglimt. Kanskje like greit at utstillingssesongen er kort i år så vi rekker å få på plass litt mer 'hundeskikk' først...

Sesongstart

I dag var sesongstart for Alvin i utstillingsringen igjen, denne gang på matchshow på Melhus. Det var en ny opplevelse for oss begge, og vi har ikke trent siden siste utstilling før jul. Alvin var i sitt vante kenguruhumør og hadde glemt alt hvordan man utfører trav i ringen. Sekretariatet hadde gjort en bitteliten feil og satt ham opp på valpeshow dagen etter, 6-9 mnd. Etter oppførselen å dømme hadde han sikkert sklidd rett inn der også. :p
Det merkes forøvrig at toppformen er et stykke unna som det kan være ved sesongstart. Han har ligget som et slakt på stuegulvet uten en lyd hele dagen. ;-)

Alvin 2 år i dag!!

Urokråka, bøllefrøet, pelsdotten og hele husets sjarmør er 2 år i dag!! :-D Med barn i huset vet man at alt må være rettferdig for alle - alltid! Derfor ble Alvin overrasket med bursdagssangen når alle i huset hadde stått opp, til stor forundring! :-p Matmor er på skoleopphold langt unna og fikk ikke overvært begivenheten, men det hadde visst vært underholdende.
Dagen blir nok feiret på vanlig vis - vente på at resten kommer hjem fra skole og jobb før det nok vanker en real tyggego'bit etter middag. Mor fant noen fylte tyggebein med noe marggreier her en dag, og en sånn en holder ham i ånde en god stund. I tillegg blir det nok en tur i skogen.
Ellers nærmer det seg vårens første eventyr med stormskritt, og mor er litt bekymra for den alltid knappe tida i forkant...

Helse og styrke-slalåm

Alvin er registrert med A-hofter! :-) Dermed er det bare å vente og se om det blir en kjæreste på ham ila året... ;-)
På besøket hos dyrlegen fikk han i tillegg til røntgenbildet også fjerna litt tannstein på jekslene. Ellers er han i strålende form!
I morges våkna vi med blanda følelser til ca 20 cm nysnø... *sukk* Ingen tegn til at vinteren skal slippe taket med det første, selv om kalenderen etter gammelt skal bety vår. Dermed var det bare på med belte og sele og la pelsen dra mor for å få ut litt energi. Han simpelthen ELSKER snø (se tidligere innlegg) og blir ekstatisk når han får herje i snøen! Siden det var lørdag og brøytebilene ikke har kommet i gang med annet enn hovedveier enda, var det djupsnø stort sett hele runden vår. Det betydde styrketrening for både eier og hund. :p I tillegg driver Alvin ofte slalåmtrening i tillegg, for man kan jo ikke gå rett fram! Jeg prøver å lære ham å trekke, holde selen og lina stram, skryter og oppmuntrer når han klarer det, og bremser og styrer ham når han vil ut og tisse langs kantene. Kan jo ikke ha noe av det hvis han skal være med på joggetur eller skitur. Ser for meg bråbremsene og de følgene det kan få... Stort sett holder jeg meg varm på slike turer, nesten i varmeste laget, bortsett fra på et område. Tror jeg skal ønske meg en god, gammeldags mammelukk i ull til jul. ;-)
Etter dusjing av snøklumper og tørking på vaskerommet blir pelsdotten god og sliten og sovner på teppet ved sofa'n...

Øvelse gjør vel mester?

Nok en gang har min pelsguru kommet meg til unnsetning med pelsklipp, stell og masse gode råd for en uregjerlig cockerpels. Det vil nok ta meg lang tid å gjøre det bra nok på egen hånd, men jeg har oppdaget den enorme fordelen 'nappetutter' har! :D Da tenåringspoden var med og handlet inn forleden spurte han om det var kondomer... De kan unektelig se sånn ut både i fasong og farge, men kanskje litt i minste laget hva diameter angår. :p

Etter masse hjelp og tips satt jeg igjen med inspirasjon og en aldri så liten hjemmelekse: nappe, nappe og nappe. Og evt nappe litt til etterpå. Var bare å skride til verket så lenge pelsen fortsatt var noenlunde ren og flokefri. Men utrolig nok går det kjapt! Og når resultatet vises kjapt, er det inspirerende. Alvin syns det kan gå an i små porsjoner, og han kan til og med døse litt underveis, men så er det altså nok. Stirrer mistenksomt på meg, reiser seg opp og later som han er sjefen. Men han slipper ikke unna før jeg sier det er nok. Etter endt økt føler hvertfall mor seg litt mer fornøyd! :D Og med litt skinkeost på tube blir Alvin fornøyd med masse ros og krøller seg sammen i en krok og sovner.

Hverdagskinderegg

Skylaget er i ferd med å lette og avdekker områder med blå himmel. Det er vindstille i skogen, litt fuglesang høres når vi kommer ut av døra. Det har kommet rundt 10 cm nysnø siste døgnet, og det er lite lyder å høre. Alvin styrter lykkelig ut i skogen, kommer kjapt på innkalling, får en go'bit og farer videre. Han starter med en gang identifisering av hvilke nabohunder som har vært i skogen før han mens mor forsøker å finne spor etter eierne som kan brukes til å komme seg fram i dypsnøen.
Etter den første bratte bakken flater skogen ut i ei stor myr som viser seg å være full av spor, og Alvin søker ivrig rundt på kommando. Mor begynner å bli litt betenkt - hvor er skosporene til de andre hundeeierne? :-s Gradvis går det opp for meg at det ikke er noen... Dette er ikke spor etter nabohunder!! Hjernen går på høygir mens hjertet slår litt kjappere - hvilke dyr er det snakk om? Rev? Hare? Eller... elg?? Skogens konge har jeg lite lyst til å møte oppi der, og mobilen ligger såklart igjen hjemme. (Som om det hadde hjulpet å ringe f.eks 113 midt uti skogen... :p )
Jeg snakker med vilje litt høyt til Alvin, roper litt på ham, kaster litt pinne og ber han søke spor. Han hopper ellevill rundt i den fløyelsmyke puddersnøen, begraver hodet nedi snøen og forsøker å komme til bunns i sporet, bokstavelig talt.
Et stykke fra den nærmeste skolen høres barneskrål - det er friminutt. I fare for at Alvin skal styrte mot skolen og delta i leken, velger jeg å snu. Plutselig ser jeg et dyr komme mot oss i full fart! :-o Det tar et par millisekund før det går opp for meg at det ER en nabohund! Har vel ikke blitt så letta for å se dem før! :D Ei nabodame har med seg sin egen og denne som vi kjenner. Alvin småkjekler med den cockeren han kjenner fra før og får litt juling av en flat som visstnok ikke liker hannhunder.
Etter litt hundeprat går vi hver vår vei, litt lettere til sinns nå. Dermed har vi fått et lite kinderegg:
* mosjon og frisk luft
* sportrening
* mental trening og sosialisering
Kjapp dusj av litt klumper på labbene var alt som var nødvendig, og nå hviler pelsdotten ved beina på mor som skal i gang med resten av fridagens program. :-)