Menneskets beste venn

Denne helga så ikke helt optimal ut da den nærmet seg. Pga litt logistikkutfordringer og litt urettferdig fordeling, syns jeg sjøl jeg satt igjen med Svarteper. Lang arbeidshelg og få til å bistå meg gjorde at det ble ei svært kort natt. Jobba seint i går kveld, hjem og fôre og lufte hund. Dermed var jeg ikke i seng før nærmere midnatt. Dårlig og urolig søvn før klokka ulte igjen litt over 05... Gjesssssp! Kjapp frokost, matpakkesmøring, fôring igjen og så ut på tur. Alvin må vanligvis vente til resten av huset våkner, men i dag måtte jeg ta meg av det. Morgentrøtthet vet imidlertid ikke en cocker hva er! :-) Han var overlykkelig over selskap mens sola enda jobba med å komme seg over fjellkanten. Ute hadde det faktisk frosset på bilvinduet, og i gresset lå litt frost i de største bladene. Alvin ble våt og kald på beina av all morgenduggen.
Etter en hektisk dag på jobben uten særlig mye ro skyndte jeg meg hjem til en som lå og venta. Ei kjapp brødskive i bilen på vei hjem fikk jeg i meg, for vi måtte jo ut etter en lang dag. Strålende sol fra skyfri himmel fikk humøret opp et par hakk. Og hjemme venta verdens beste cockervenn! <3 Lager koselyd mens han gjør sitt for å klatre oppover ørene mine og lager halepropell. Deilig å være så velkommen hjem! :-)
På med turklær og solbriller, og selv om det var en liten kald trekk i lufta, kunne jeg faktisk kaste jakka en liten stund. Alvin fikk trekksele på og brukte masse oppspart energi i vill glede. I veikantene var det fullt av hvitveis og hestehov, bekken fosset full av smeltevann, og barn med splitter nye sykler svinset halvstødig rundt i gatene. Går ikke an å være trøtt mer da, selv om jeg hadde lovet meg selv middagshvil i dag.
En sliten cockervenn la seg paddeflatt ned etter en vannskvett, og resten av kvelden blir det god mat og drikke for mor samt sofa og TV'n. Livet er herlig! :-)