Alvin 4 år!!

Da er den lille, store, vimsete, energiske, tøysete, snille, rare, ullpelsete og verdens beste Alvin 4 år!! Han aner trolig lite om det sjøl, men Vesla på 10 syns det var litt ille at vi ikke hadde ordnet gave... :-p Den beste gaven var vel turen både i går og i dag. Det er herlige dager!!
I går var det sol fra blå himmel, helt vindstille, fuglesang i skogen, lett pudderdryss oppå hard skare - perfekt for både tykk pels og matmor. ;-) Snøfallet fra dagen før utgjorde et eldorado i musespor og andre go'saker for en skarp snute, det var lett å gå overalt med den harde snøen under, ingen andre i skogen slik at man måtte gå med bånd. Da han etterpå krøllet seg sammen i senga mens mor krabbet opp i go'stolen foran peisen, tror jeg ikke man kommer nærmere himmelen, hvertfall ikke for den som ikke er troende til den slags. ;-)
I dag ble det om mulig enda bedre vær med knallblå himmel og sol, og selv om vinden var litt skarp i kinnene, var det nødvendig med solbriller for å se hvor man gikk. Nå venter ymse go'biter i kong for en liten cockergutt. Stort mer tåler ikke en liten sensitiv mage.
Ellers kan det kanskje se ut som han holder på å bli mer 'voksen' i hodet også. Det er faktisk mulig å gå forbi en annen hund uten å gå ut av sitt gode skinn. Men det skal ikke mange blikk og kommentarer til før han villig lar seg lede inn i barnslig lek på stuegulvet, så vi er ikke helt på bedagelig-labrador-nivå enda. ;-) God helg, alle hundevenner!

Hurra igjen!!

Skikkelig positiv bølge for tida, og det er artig!
Alvin stilte på bevegelig blodsporprøve i Selbu i dag, vår 2. prøve totalt og over 1 år siden sist gang... Vi har jo trent litt både alene og med andre, men det er likevel noe helt annet når det er på 'årntlig'. Fikk gå bak en annen deltaker først, kjekt å observere og prøve å huske alt man skal gjøre, tegn man skal se etter osv.
Alvin var overivrig som alltid og føyk av gårde med meg hengende i lina. Glemte igjen hanskene i bilen, ble litt redd for brannsår i hendene, men det gikk noenlunde greit. Da de første 3 merkebåndene var passert var det bare å konsentrere seg og prøve å lese hundens språk. Han virrer litt rundt, runderer seg rundt med lina rundt busk og kratt, men han virket veldig målbevisst der han gikk.
Han markerte et sted jeg trodde var sårleie, men det viste seg å være elgbæsj. Videre kom vi over ei myr, og da ble det mye surr. Jeg regna med det var en vinkel med blodopphold og prøvde å holde ham litt igjen. Han runderte og styra fælt, runde på runde i samme område uten å finne sporet igjen. En stund tenkte jeg at løpet var kjørt og at dommeren ville avblåse prøven, men så gikk han tilbake til det stedet han spora seg av og fant heldigvis riktig vei igjen.
Mot slutten ble lina ganske mye strammere, og han hadde bra fart helt til han fant skanken. Litt letta matmor!! :D Alvin blir SÅ stolt når han bærer skanken, men først vil han ha belønning i form av kattemat...
Dommer: Wenche R Krogstad.
Kritikk: Hunden starter meget godt og sporer til 3. vinkel med litt avdrift. Utreder annen fert, men går tilbake til sporet og følger dette til sporslutt. En meget god sporhund som har kontroll selv om han sjekker annen fot. Meget godt ført :-)
1. premie!!!
Skikkelig klapp på skuldra etter treninga det siste året. Nå vet jeg mer hvordan han oppfører seg i sporet og kan øve mer på å lese ham når vi trener. Og neste år SKAL vi ha med oss en ordinær prøve! ;-)

Hurra!!

Da er det grunn til å feire litt i huset igjen! Alvin har bestått sin jaktanleggsprøve med glans!! :-) Etter forsøket i fjor der han ikke klarte å apportere fuglen på vann, har vi trent på det og var derfor ekstra spent ved start i dag.
Feltsøk var første øvelse, og faktisk fikk han samme terreng som i fjor. Lurer på om han kjente seg igjen...? *fnis* Personlig har jeg lite greie på det, men i mine øyne hadde han i perioder veldig fine søk og gjorde det mer nøye enn i fjor. Vi har ikke trent noe særlig på det, så kanskje var det mer instinkter som gjorde seg gjeldende nå?
Kaninsporet gikk unna i en fei, og etter en litt uventa og nødvendig pause var det klart for den berykta vannapporten...
Startpistolen trøbla i år som i fjor, så det var en litt vibrerende og ivrig cockervenn som sto på bredden, klar som et egg. Da skuddet lød og fuglen falt, føyk han ut i vannet som et prosjektil, svømte rett ut til anda, tok et pent tak og svømte rett inn til mor med den! :-) Mor holdt pusten nesten fram til fuglen ble lagt pent ned på land til vill jubel!! Happy!! :-D
Dommer: Monica G Holthe
Kritikk:
Feltarbeid - starter i rolig tempo. Markerer vittring ved flere tilfeller. Får etter hvert i motvind fine utslag og mønster. Holder tempoet og søkslysten gjennom hele prøvetiden. Er førervar og dirigerbar.
Slepespor - markerer sporstart, sporer i fint driv frem til kaninen som markeres.
Vannarbeid - går villig i vannet, svømmer ut til fuglen som apporteres.
Normal skuddreaksjon.
En hund som gjennom hele prøven viser arbeidslyst og glede. Fin ekvipasje. 

Vanntrening

For en stund siden var vi med Tone og hennes cockerbande langt oppi Klæbu på vannapporttrening. Det trengs etter fjorårets bom på vannapporten, og vi starta med dummyer i første omgang. Seinere blir det ordentlig pipp-pipp.
Var litt spent på hvordan Alvin skulle reagere på vann og svømming etter så lang tid, men han trippet og pep utålmodig på bredden og måtte holdes igjen mens Tone 'skjøt' og traff 'pipp-pippen' som datt ut i vannet. ;-) Han hev seg uti og svømte i full fart med halen som ror. Litt vanskelig å få tak på dummyen, men han ga seg ikke og tok sats til han klarte få den med seg, bråsnudde og svømte rett inn. Flinke gutten! :D Takk til fotograf Tone! :-)

Passert 3 år

9. mars fylte Alvin 3 år! Tøysete, rare, artige ulldotten vår! ;D
Selve dagen ble ikke markert stort. Han merker vel neppe forskjell, så det ble ikke sang, gaver og kake på senga selv om ungene sikkert hadde villet det. ;-) Men han fikk da en oksestrupe som gikk kjapt unna.
Etter kurset i spesialsøk har vi endret strategi i huset når det gjelder trening/tur. Det er slutt på de lange turene for å få ut energi. I stedet er det korte tisseturer og flere treningsøkter i spesialsøk på stua til alles glede og nytte! Hadde faktisk ikke trodd at det skulle utgjøre så stor forskjell - så feil kan man ta...
Første dagen etter kurshelga ble et gammelt lærbelte klippet opp i ca 10 cm lange remser og go'bitveska ble fylt opp og lagt i kjøleskapet. Når jeg finner fram det utstyret, blir han ellevill, danser rundt og piper til vi kommer i gang. Jeg starta rolig med å sitte i ro på en stol og vente til han snuste på lærbitene før jeg sa 'bra' og belønnet rett ved lærbiten. Gjentok flere ganger til han snuste kjapt og gjentatte ganger på biten for belønning. Så flyttet jeg på lærbiten inni mellom sånn at han måtte endre stilling, evt snuse litt rundt meg for å finne den. Tok korte økter og lekte mellom øktene for å holde motivasjon og fokus oppe.
Etter ganske kort tid hadde han skjønt tegninga og var klar for flere utfordringer. Da begynte jeg å gjemme bitene mens han satt ute i gangen og venta. Litt av biten stikker ut mellom sofaputer, under stolbein, under hyllekanter osv. Han virrer en del rundt først, går vel på overvær, men når jeg signaliserer nedover med hånda, begynner nesa å gå. Han blir stadig flinkere til å snuse sammenhengende, og jeg har begynt å dytte bitene lenger inn slik at ikke så mye stikker ut. Artig å se hvordan han jobber. :-) Han markerer, blir stående en stund til jeg sier bra og markerer gjentatte ganger. Om jeg blir for sein med å gi respons, begynner han å krafse eller dekkmarkerer i tillegg.
Planen er å kutte bitene opp i mindre deler og finne plastbiter i tillegg som variasjon. Også gleder vi oss til å begynne med blodsportrening igjen!! Det smelter og renner godt for tida, så vi håper det ikke blir så lenge til.

Kurs i spesialsøk

I helga fullførte Alvin og jeg modul 1 i spesialsøk. Alvin har tidligere vist stor interesse for blodspor og annet snutearbeid, så jeg var litt spent på hvordan han ville like dette. Pga få deltakere ble fredagsteorien flyttet til lørdag, så ble det litt fredagskveld hjemme i stedet. :-)
Første økta tok det en stund før han skjønte hva han skulle - han hoppa, sleika, sjarmerte, la seg ned, peip, klynka og virra rundt oppe på plattformen før han tilfeldigvis begynte å nærme seg riktig boks og fikk belønning. Store øyne... Hva i all verden...? Derfra gikk det ikke lenge før han skjønte at det hadde noe med boksene å gjøre. Fornøyd gutt som fikk belønning etterpå, uten at jeg var helt overbevist om at han hadde knekt koden.
2 økter til ble gjennomført lørdag, og han ble mer målbevisst og jobba mer konsentrert etter hvert. Halvveis i 2. økt måtte matmor ta over arbeidet, og det ble mye stokking av armer og bein, godbiter, flytting av bokser og en del småtrøbbel, uten at Alvin slutta å jobbe helt, heldigvis... Om kvelden var han faktisk litt rastløs selv om jeg trodde han skulle være rimelig utslitt. Spørs om han var gira i stedet... Mor sovna hvertfall godt om kvelden. ;-)
Søndag starta vi på nytt med friskt mot. Gikk raskere å få ham i gang med jobbinga, og gradvis ble det lettere å få teknikk bak plattformen for mor også. En del tabber ble det, men vi opplevde begge mestring og framgang, og det hjalp på. Rampegutten rakk selvsagt å stikke av en runde rett før han skulle i bilen også - mor er for treig... *grrr* Ble litt lettere å falle til ro om kvelden nå.
I tillegg til aktivisering og teknikker fikk mor med seg nyttig teori om både snuter, lukt og hund generelt. God tid til diskusjoner ble det også siden vi var bare 3 deltakere. Mor fant ut at det måtte nye strategier til for å få bedre kontakt med Alvin og unngå at han kjører løpet når vi er ute. Hans snuseinteresse overgår stort sett alt annet, så nå skal det bli andre boller. Slutt med snuseturene og over på nesearbeid inne! Familien fikk klar beskjed om at det nå blir andre tider mtp hundetrening.
Med inspirasjon og godt mot starta vi på etter 'morgentoalettet' som nå foregår rett bak gjerdet utafor huset til Alvins forvirring og delvis fortvilelse. Rett inn og oppstart av trening. En bit av et lærbelte skal brukes som target, og Alvin snuser kjapt på den, får belønning og kikker storøyd på meg. 'Hva? Bra og snop i dag også?' Han gjentar det noen ganger før han blir frustrert, legger seg ned, slikker meg på beina, krafser og virrer litt rundt. Kommer tilbake, snuser, får belønning og deretter nylaget leke som premie - buksebein i tråd! :D Kjører ei økt til når han har roet seg ned. Denne gang tar det lengre tid før han skjønner hva jeg vil, kanskje fordi jeg har satt meg litt annerledes. Men han får et par snus med belønning før han får leken sin og vi avslutter med litt kos og godbit. 10 min får holde i første runde. Har tenkt å ta ei økt til før ungene kommer fra skolen, og etter middag skal alle få en introduksjon hvordan vi skal trene og belønne framover, for nå er mor litt lei alt tullet. ;-)
Hovedaktøren selv slokna som et skudd under stolen min i skrivende stund...

Lite nytt

Det har ikke vært så stor aktivitet på hundefronten etter både utstillingssesongen var over og snøen satte en stopper for blodsportreninga. Alvin digger snø da, så han herjer rimelig fritt rundt i skogen for tida - med dress når det er klabbeføre og uten når det er kaldt. Jo dypere løssnø man kan dykke i, desto bedre! :D
Årlig kontroll hos dyrlegen viste bare velstand. Han har faktisk gått opp ca 2 kg fra i fjor etter iherdig fôring med go'saker til en kresen spaniel. Det vises over sidene at han har lagt seg ut (til matfars oppgitthet og frustrasjon), og det er tenkt trimmet utover våren sånn at han blir muskuløs og får mer dybde i kroppen. Han er jo veldig lang og virker enda lengre når han er smal. Får se hva dommerne mener utover sommer'n da...
Ellers har vi meldt oss på kurs i spesialsøk siste helga i vinterferien. Det blir spennende å se om Alvin liker/skjønner å bruke nesa på den måten også. Må begrense en del kursvirksomhet pga studentbudsjett fram til sommeren, men dette måtte vi prioritere.
Apropos snø og vinterføre - jeg skulle nok gått kontinuerlig med kamera når vi er ute på tur. Alvin har så mange merkelige manøvre på holkeføret eller i djupsnøen at jeg bare må le. Enten han absolutt SKAL gå så tett inntil brøytekantene han klarer selv om det er glatt, med den følgen at han blir liggende langflat, eller han tar sats for å komme seg oppover en skrent med djupsnø og ender med bokstavelig talt å tryne og kommer opp full av snø. Jeg ler meg skakk... ;-)
I dag lekte vi gjemsel i skogen. Vesla gjemte seg mens jeg holdt Alvin til hun ropte 'klar'. Han løp som et olja lyn og fikk go'bit før vi bytta. Litt verre for Vesla å holde en mildt sagt overivrig cocker mens matmor gjemte seg, men det gikk da på et vis. Fantastisk moro for alle! :D
På et valpeshow (som tilskuer) merka jeg imidlertid at det kribler litt i utstillingsfoten, så jeg håper vi får med oss et par stk denne sesongen også. En dag rundt ringen er veldig god medisin! :-)