Menneskets beste venn

Denne helga så ikke helt optimal ut da den nærmet seg. Pga litt logistikkutfordringer og litt urettferdig fordeling, syns jeg sjøl jeg satt igjen med Svarteper. Lang arbeidshelg og få til å bistå meg gjorde at det ble ei svært kort natt. Jobba seint i går kveld, hjem og fôre og lufte hund. Dermed var jeg ikke i seng før nærmere midnatt. Dårlig og urolig søvn før klokka ulte igjen litt over 05... Gjesssssp! Kjapp frokost, matpakkesmøring, fôring igjen og så ut på tur. Alvin må vanligvis vente til resten av huset våkner, men i dag måtte jeg ta meg av det. Morgentrøtthet vet imidlertid ikke en cocker hva er! :-) Han var overlykkelig over selskap mens sola enda jobba med å komme seg over fjellkanten. Ute hadde det faktisk frosset på bilvinduet, og i gresset lå litt frost i de største bladene. Alvin ble våt og kald på beina av all morgenduggen.
Etter en hektisk dag på jobben uten særlig mye ro skyndte jeg meg hjem til en som lå og venta. Ei kjapp brødskive i bilen på vei hjem fikk jeg i meg, for vi måtte jo ut etter en lang dag. Strålende sol fra skyfri himmel fikk humøret opp et par hakk. Og hjemme venta verdens beste cockervenn! <3 Lager koselyd mens han gjør sitt for å klatre oppover ørene mine og lager halepropell. Deilig å være så velkommen hjem! :-)
På med turklær og solbriller, og selv om det var en liten kald trekk i lufta, kunne jeg faktisk kaste jakka en liten stund. Alvin fikk trekksele på og brukte masse oppspart energi i vill glede. I veikantene var det fullt av hvitveis og hestehov, bekken fosset full av smeltevann, og barn med splitter nye sykler svinset halvstødig rundt i gatene. Går ikke an å være trøtt mer da, selv om jeg hadde lovet meg selv middagshvil i dag.
En sliten cockervenn la seg paddeflatt ned etter en vannskvett, og resten av kvelden blir det god mat og drikke for mor samt sofa og TV'n. Livet er herlig! :-)

Er det mulig???

Bør helt sikkert ikke si det høyt, for da har sånne ting en tendens til IKKE å fortsette som en trend, men kanskje det går an å hviske litt?? Bare bittelitt?
Lurer nemlig på om Alvin har knekket apportkoden?!?!? :-o
Poden har bretta papirfly den siste uka, og det skulle prøvefly'es på stua i dag etter middag. Alvin skjønte at noe skulle skje og svinsa ivrig rundt ham. Jeg advarte Poden om at dersom det ble kasta, måtte Alvin få lov til å hente det, og flyet ble trolig ikke helt det samme etterpå... ;-) Det var forsåvidt greit, og flyet ble sendt. Alvin fløy som en pil etter flyet, henta det og løp tilbake til Poden med det!! :D Mor ble så fornøyd at hun fløy inn på kjøkkenet etter go'biter som Alvin lykkelig mottok sammen med masse ros. Så satte han seg spent ned og venta på flere 'oppdrag'. Det hele gjentok seg 3-4 ganger der Alvin fløy som en vind, henta flyet og tok det med tilbake, nesten prikkfritt hver gang, og han var ellevill når han fikk ros og go'biter. Utrolig moro!! Tenk om det faktisk går an å gjøre dette ute også, da med litt andre gjenstander enn papirfly? :p Vi har tidligere forsøkt med ball både inne og ute, men da har han vist liten interesse for å apportere. Egentlig har han prøvd å gjemme skattene han har 'fått' i stedet... ;-)
Tar gjerne imot tips til gjenstander som kan minne litt om papirfly som kan apporteres ute! :-) Tenkte kanskje at det bør være lett, helst ikke rulle kanskje og være litt mykt å bære? En hanske? Freesbee? Sannelig om jeg vet... Moro var det nå. :-)  

Sannheten kommer for en dag!

Øyyy!! Du?? Ja, DU, ja! Du som har hund - plukker du ALLTID opp etter hunden din?? Hånda på hjertet? HVER gang?? Nehei?? Hvorfor ikke?
- glemt pose
- så ikke at den gjorde fra seg
- for langt unna stien/veien
- ingen som går der likevel
- det forsvinner jo så fort uansett
- i snøen har det jo ingenting å si
AAAARRRGGH!!!! Det er omtrent det verste jeg vet!! Har man skaffa seg hund, får man søren meg ta opp etter'n også. Det er DITT ansvar at ikke MIN hund tramper oppi dritten til DIN hund!! Greit nok for meg som har vanntette støvler i tilfelle jeg er så uheldig å trampe oppi der jeg går sikk-sakk mellom klysene i veikanten - støvlene kan vaskes av kjapt og greit. Men når min hund tramper oppi og får dette inni pelsen, må den dusjes, vaskes, tørkes, børstes og kammes etterpå, en prosess som fort tar et par timer til sammen.
Lurer på hvordan det står til i hodet på enkelte når de lar sånt ligge og slenge. I snøsmeltinga er det unevnelige mengder som kommer til syne, grisete, utklemte og hæææslige klyser som har ligget lenge og gått i oppløsning. Er det nødvendig da?? Jeg tar opp uansett hvor jeg befinner meg - på vei, sti, skog - spiller ingen trille. Selv om vi er midt i skogen - hvorfor skal den ligge der og dunste? Slik at neste hund skal få den under beina?
Og NEI - hundebæsj går IKKE i oppløsning i snø ila vinter'n. Den blir bare liggende og vente på våren...
*D e myttjy som kjæm fram når snø'n forsvinn...*