SNØ!!

Da har pelsen fått oppleve snø for første gang! Våknet i morges til ca 5 cm ute, så vi var litt spente på pelsens reaksjon. Den lot ikke vente på seg. Ekstatiske bukkesprang hit og dit, kattungeangrep på små snøklumper og ellevill basing og rulle-rundt-øvelser gjorde at morgenskvetten nesten ble avlyst. ;-) Han pep da vi gikk inn igjen, så nå ligger han og dormer under stolen jeg sitter på og drømmer vel om mer tur seinere i dag. Må vel ta med kamera da, kanskje. *hehe*

Bilde

BIR Alvin og BIM, en valp fra kennel Rainstorm, som slo oss på Støren i aug. Godt at det er hver sin gang! :-)

Valpeshow i Orkdal

I dag var det årets siste (?) valpeshow, hvertfall for vår del. Det var ganske mange hunder påmeldt, men ikke så mange cockervalper. 2 for å være nøyaktig. ;-)
Vi har trent litt på forhånd, både å stå og bli holdt på bakken og på bord, samt gå pent i bånd. Det siste har vist seg å være litt av en utfordring for Alvin, for det er jo bare såååå kjedelig å trave!! Galoppere er mye mer effektiv, og iblandet ett og annet hopp, kan en runde i ringen bli aldeles festlig! Men med litt trening har han blitt mye bedre.
Cocker'ne har en tendens til å være først ute for oppmøte, så allerede 07.15 var vi i bilen. Vesla på 7 år ville absolutt være med, men det tror jeg blir første og siste gang, hvertfall uten mer voksen anstand. Det er ikke akkurat så veldig mye konkret hjelp å få der, så mor ender med å gjøre alt sjøl, både passe valp, barn, montere bur, holde bånd, servere brødskiver, drikke, lefse, finne fram lesestoff, svare på spørsmål, børste hund, finne fram go'biter, trene på å stå osv osv. *Puh!*
Ut i ringen var han som vanlig veldig elskverdig mot dommeren og sjarmerte henne godt. Opp på bordet, sto fint ganske lenge. Så kom utholdenhetsprøven - stå rolig på gulvet. Lenge... En dommer og en dommeraspirant ble visst aldri ferdig med å diskutere, forklare, oversette og kommentere, så Alvin syns det ble for lite action. Men så fikk han omsider løpe litt. Bittelitt galopp, men også litt trav faktisk! :-) Ble beste hanne, siden han var eneste hanne. ;-) Så inn med tispa og vente på felles bedømning. Stille opp, ikke fullt så rolig denne gang, en runde rundt, og så stille opp igjen. Og jaggu ble han BIR!!! :D Det var vi veldig fornøyd med, særlig etter operasjonen som har gjort ham ganske snauklipt på bakparten. Tror han vant med sjarmen sin i dag. ;-)
Dommer: Elena Ukhabina
Kritikk: 'Veldig typisk. Typisk hode. God hals. Ørene litt for lavt. God topplinje og vinkling. Umodne muskler, god pels. Godt temperament. Typiske bevegelser for en valp. Veldig lovende.'

Etter et besøk hos ei venninne som bor i Orkanger (veldig praktisk!) var det tid for gruppefinaler, som vanlig ganske forsinka. Tålmodigheten begynte å bli tynnslitt for både 2- og 4-beinte. Det førte til at Alvin overhodet ikke ville være på 4 bein og heller ikke ville stå rolig under forhåndsbedømningen før den store ringen. Tror avgjørelsen var tatt allerede der... En liten æresrunde ved innkomst i den store ringen til gruppefinale, og der ble 4 plukket ut til å gå videre mens resten var ferdig for dagen. Like greit, så slitne som vi var. Lang dag for alle å være på farta i 10 timer...
Tusen takk til min cockerguru og gode hjelper, Tone, samt til alle andre spanieleiere fra området for godt selskap. Nå brenner det på peisen, mor har fått sitt lørdagsgodt, og Alvin hviler på sine laurbær med kosebamsen sin. :-)

Hormonell tenåring på vei??

Under morgentisseturen i går ble mor noe forfjamset. Alvin har vist null takter til å ville tre av på naturens vegne på 3 bein. Han kneler pent på alle 4 og ser ut som ei lita tispe. Han har jo passert 7 1/2 mnd allerede og 'burde' etter boka snart bli tenåring med markeringsbehov. Ikke at vi stresser så mye med det, men alle har gjort oss oppmerksom på alle utfordringene vi får når hannene skal markere overalt, slutter å høre etter, kan 'ingenting' at det de har lært osv.
Først skvettes det i knestående før han snuser seg videre bortover langs gjerdet ved lekeplassen. Så må det skvettes enda en gang (har jo sovet hele natta og må VELDIG), og halvveis i skvetten løfter han jommen beinet og blir stående på 3 bein! :D Riktignok er han støttet av gjerdet på ene sida, men det ser unektelig litt kult ut. Voffsen min er i ferd med å bli stoooor!! :D
Det ble med det ene forsøket i går, så det vil nok ta enda litt tid før han er skikkelig tenåring, og mor syns det er helt ok. Men litt morsomt var det jo. ;-)

Man må lide for skjønnheten...

Det er enkelte ting en cocker på 7 1/2 mnd med respekt for seg selv egentlig ikke kan finne seg i, og det har med den personlige hygiene å gjøre. Joda, det er ganske deilig å bli børstet og stelt med, faktisk så deilig at man nesten kan sovne, og dusjing er veldig deilig etterpå selv om man er programforplikta til å protestere FØRST og prøve å løpe inn på naborommet og gjemme seg i mørket.
Halen gjemmes litt mellom beina når mor kommanderer inn på badet og opp i badekaret. Øynene knipes litt igjen når dusjen går over kroppen, og man bare MÅ murre litt når såpa skummes inn i pelsen. Men når mor klemmer alt vannet ut av pelsen og løfter dotten ned på gulvet og pakker godt med håndklær rundt - O salige himmel! :D Da ligger vofsen ganske stille på det varme badegulvet og lar seg klappe tørr mens han nesten sovner. Og når håndklærne pakkes bort er det bare herrrrrlig å hoppe og sprette rundt så man tørker skikkelig.
MEN... Når pelsen syns at man egentlig er tørr nok og gjerne kan herje videre, har mor tenkt å gjøre det verste i verden - tørke med føner!!! Det kan tenkes at litt frisk bris hadde blitt akseptert til nød, men med lyd i tillegg?!?!? Ikke snakk om!!! Så mor setter hardt mot hardt, legger pelsen på gulvet og overser enhver form for protest og starter børsting til pelsen er både tørr og glatt. Snakk om nedverdigelse!
Det er altså et par ting vi må jobbe med fortsatt, men vofsen ble ganske blid igjen da han fikk noen avskjær fra en flatbiff som skal bli søndagsmiddag. Så blid at mor faktisk fikk kamme enda mer og til og med nappe pels på hodet (som man strengt tatt er programforpliktet til å småhyle til) etterpå.
Så fikk mor et glass prematur julebrus foran PC'n mens pelsen sovna på teppet foran sofa'n. O helgefryd...

Artig med spor!!

Etter å ha fått masse tips og inspirasjon i Selbu forrige helg, skulle vi i dag prøve litt sportrening med Alvin. Utstyrt med sele, apportbukk og kjøttkakebiter satte vi kursen for nærmeste skogholt i strålende høstvær. Alvin fikk noen go'biter på vei bort til skogen, og etterpå fikk han snuse litt på apportbukken som hang fast i en tråd. Far ble stående med Alvin i skogkanten mens mor forsvant innover i skogen med 'dingsen' i snor etter seg. Skal si det ble lyd i Alvin!! :D Han ble ekstatisk og overivrig og syns visst det var blodig urettferdig at han ikke fikk sette etter med en gang.
Etter å ha gått sikk-sakk med apportbukken hit og dit i skogen og lagt go'biter ved målet, gikk jeg tilbake en annen vei mot Alvin så han ikke skulle kjenne sporet på returen. Han fikk snuse litt på hendene mine og satte ut i skogen i vill fart med far på slep! :D Gleder oss til langlina er i hus, for det blir litt komplisert med vanlig bånd på en hund som setter opp farta.
Alvin gikk rett på sporet, gomlet go'biter og var overlykkelig og ivrig! Måtte legge flere spor etter hverandre, og han gikk stort sett rett på hver gang. Artig!! Mannen ble imponert over farta og treffsikkerheten, så dette skal vi nok fortsette med.
Til slutt fikk Alvin bære apportbukken sjøl, men da kom gullgraveren i ham fram igjen. Han beina rett ut i skogen og ble borte noen sekunder. Da han kom tilbake, hadde han ingenting i munnen. Den hadde han jo gjemt så vi skulle søke... :p Etter lang tids leting fant vi den nedgravd under løv og jord. Heldigvis satt snora fast i den, for det var bare den som syntes. Dermed har vi lært at vi IKKE lar HAM legge spor for OSS flere ganger, hvertfall ikke uten bånd på seg! ;-)

Spanieltreff!

Da er Alvin og mor tilbake fra en kort, men intens helg med spanielklubben på samlingi Selbu! Masse fine hunder og masse trivelige folk! God mat, godt selskap, masse hundeprat, mye nyttig informasjon, trening og tips. Blir litt gira!!
Litt logistikkutfordringer gjorde at vi ikke kom oss av gårde til kursstart lørdag morgen. I tillegg var Vesla blitt syk og kunne ikke settes bort til barnevakt, derfor måtte mannen være barnevakt hjemme i stedet. Litt synd, både mtp stemningen og folket og ikke minst nyttig lærdom, men jeg får prøve å videreføre noe av prinsippene jeg lærte.
Vi kom fram i strålende høstvær - sol og vindstille - kl 16 lørdag da det 'offisielle' programmet skulle være over. Deretter skulle det være uhøytidelig lek og moro for hund og fører. Det starta med apportkonkurranse der vi ble delt inn i 2 lag med ca 6 hunder på hvert lag. Det skulle jo bli interessant, tenkte jeg, for Alvin henter mer enn gjerne ting og tang han finner, men å komme med dem til MEG??? Ikke tale om... Nåja, de skulle ha langline på så de enklere kunne 'fiskes' inn med fangsten sin. Alvin skulle starte helt sist, og jeg gruet meg nok mer enn han mtp at vi skulle dra ned snittet på laget vårt. Men han føyk ut som et prosjektil og henta en tennissokk fylt av et-eller-annet og kom ganske villig tilbake og leverte fra seg før han spurta ut og henta en til! :D Mor ganske stolt da, ja! Etter 3. sokken fikk han uheldigvis et rykk i lina som satte seg fast, og da var det ikke sååå festlig å lete etter flere. Dessuten sto det jo en mann bak oss for å følge med, og han hadde allerede 3 artige lekesokker i armene som han heller ville ha! :D Men han har da anlegg for apport, gutten!
Etter en ryggekonkurranse for de 2-beinte dro mor litt innpå poengene vi lå bak etter apporten, men dessverre ikke nok til å vinne. Så ble det en liten privatsession med klipp og frisering i kjelleren der Alvin fikk av barter, skjegg og annet unødvendig hårtjafs fra Tone som kurset og forklarte så godt hun kunne. Må vel gå både grunnkurs og VK1 og VK2 før jeg begir meg ut på klipp alene...
En lang og hyggelig kveld med masse god mat, loddsalg, tegnekonkurranser osv før vi slokna både 2- og 4-beinte. Søndag skulle bli minst like intens!
Søndag ble det mer vind og surt, så handlelista og ønskelista til jul inneholder en del 'greier' vi kommer til å trenge for å stå mye ute på framtidige kurs og aktiviteter.
Først utstillingskurs innendørs - lære å stå pent på bord, la seg håndtere av 'dommer', stå pent på gulvet og ikke minst trave pent. Eh... Der har vi laaangt igjen enda. Alvin kan ikke forstå poenget med å TRAVE! Galoppere og hoppe går jo så MYE raskere!! :D Og ikke minst er han overbevist om at han sjarmerer dommeren mye bedre på den måten. :p Hjalp ikke mye å flytte treninga utendørs i mer troverdige omgivelser heller. Må nok starte helt på scratch om vi skal ha noen som helst forhåpninger om neste valpeshow om en knapp mnd.
Etter lunsj skulle Alvin få prøve seg på spor, noe vi har sett veldig fram imot, siden han ivrig søker etter go'biter i plena og andre små nesejobber. En medhjelper dro en leke i et tau etter seg gjennom lyng og smågress mens Alvin klynket av iver etter å sprinte etter leken ut i skogen. Da han fikk klarsignal, hev han seg på båndet og styrte nærmest rett på leken!! :D Fikk masse skryt og go'bit, men egentlig ville han bare fortsette sporet! Fikk derfor 2 små biter til. Måtte lete litt, men kom seg kjapt tilbake på sporet og var superivrig! Dette skal vi gjøre mer!
Til slutt lekte vi litt på agilitybanen der Alvin fikk rase fra seg med Trym, en cocker på 11 mnd. De lekte sisten helt til ingen orka mer. Da var det på tide å dra hjem med hodet fullt av ideer og inspirasjon og handelista full av stæsj vi trenger! :D

Klarert!

Da er Alvin friskmeldt! :-) Var hos dyrlegen og tok stingene i dag. Han likte det ikke helt, det lugget nok litt, men han var så flink til å ligge rolig likevel. Såret har lukket seg, men det er litt friskt rødt langs deler av kanten enda, så han må nok belage seg på selskap av kragen en stund til. Minst ei uke, sa dyrlegen, så får vi vurdere det igjen da.
Svaret fra patologen hadde heldigvis også kommet, og den beskrev såkalt histiocytose. Den rammer gjerne unge hunder, og oftere hanner enn tipser faktisk. Den sprer seg aldri, og risikoen for gjentagelse er veldig sjelden. Den sitter i ytterste hudvev og kan i noen tilfeller forsvinne av seg selv. Men dersom man avventer og ser, kan den visst også endre seg til en mer aggressiv type, så det var greit vi ikke tok sjansen på det.
Alvin fikk hoppe og kose på alle pleierne og dyrlegen og fikk masse godbiter, så han svinser lykkelig rundt på legekontoret fortsatt. ;-) Godt å vite når vi må tilbake en gang.

Bilder av den invalide

Området etter operasjonen. Glemte såklart å ta bilde av svulsten i går morges... Den var på størrelse med en 20-kroning i omkrets og sto ut av huden ca 1 cm så langt vi klarte å se i all pelsen. Rumpa bar nå etter barberinga. Hvor lang tid tar det før det vokser ut, tro??

Pelskragen vår! :D Alltid like fotogen!

Helt greit med krage, altså! Medbrakt pute uansett hvor jeg går, men litt vanskelig å komme seg inn i buret for å hente bamsen. ;-)

Rekonvalesens

I går ble Alvin operert. Vi kjørte ham til dyreklinikken kl 8.30. Han fikk siste maten ganske tidlig kvelden før og ingenting i går morges. Han kunne drikke vann, men vanligvis blir han ikke tørst før han har spist. Han vimset rundt som vanlig da, virket ikke som han stussa over at han ikke fikk frokost før han ble stappa i bilen. Han er så happy for å komme på dyreklinikken (enn så lenge...), så han logra med halen og virket fornøyd da vi registrerte ham. Litt rart å forlate ham og ikke vite hva som kom til å hende... Dyrlegen skulle ringe så fort inngrepet var over så vi fikk vite hvordan det gikk, også skulle mannen hente ham mot middagstid når Alvin hadde sovet ut og var pigg igjen.
Først 12.45 ringte dyrlegen og sa at det hadde gått helt fint. De hadde fått bort hele svulsten med god margin, og han hadde vært stabil under hele inngrepet. Jeg var på jobb hele kvelden og gikk og venta på oppdateringer via mobilen mesteparten av tida, heldigvis unødvendig. Alvin var i kjempeform og var lykkelig over å komme hjem igjen. Han hadde nok litt vondt, og er vel fortsatt øm bakpå såret. Han prøver av og til å legge seg ned på den sida, men ombestemmer seg plutselig og snur seg. Han fikk med seg 'lampeskjerm' hjem, men mannen bytta den ut i en oppblåsbar sak fra dyrebutikken i stedet. Mye mykere og bedre å ha på. Alvin kommer ikke helt til plasteret med den heller, så den gjør nytta si. Var en som var ekstatisk over å se meg i går kveld da jeg kom hjem ja! :-)
Han får nå antibiotika og smertestillende i 3 dager. Så skal stingene tas om ca 12 dager og kragen etter det. Han har vennet seg utrolig fort til kragen, og tablettene er visst gode selv uten leverpostei. Lille tøffingen vår! :-)
Vi har vel senket skuldrene noe, men vi kommer nok til å lete litt rundt i pelsen etter kuler en stund framover når vi skal børste ham...

Da går det mot operasjon...

For et par uker siden oppdaget vi en liten kul bak på rompa til Alvin. Det kunne først minne om et insektsbitt, og det er jo masse skog rundt huset vårt, så vi avventet og så det litt an. Det virket ikke som han hverken klødde eller hadde vondt, og han spiste og var aktiv som før. Etterhvert så det mer ut som en fettkul eller noe sånt. Den hadde hvertfall vokst litt, så en tur til dyrlegen var på sin plass.
Alvin er så begeistret for dyrlegen sin (enn så lenge), så han vimset lykkelig rundt og fikk go'biter og kos av alle han så. Opp på bordet, ble lagt ned på siden og undersøkt. Dyrlegen utbrøt: "Oi! Du verden! Har du sett?!?" Det kunne umulig være et godt tegn...
Han mente det var en tumor, faktisk. Veldig avgrenset, litt hard og lyserosa. Ikke irritert hud, så Alvin har ikke spist eller klødd der. Men dyrlegen mente den hadde kommet fort og kunne ikke uttale seg hvorvidt den var godartet eller ondartet. :-(
Generelt sett var de egentlig mer godartet, men den måtte prioriteres og fjernes så raskt som mulig, helst denne uka. Det blir full narkose og operasjon allerede torsdag der kulen sendes inn til patologen. Han barberes, får trolig antibiotika og må gå med 'lampeskjerm' (krage) 2 uker etter. Stakkars lille valpen min... :-( Mor er så emosjonell fra før når noen lider, og jeg gruer meg allerede veldig... Verste er at mannen reiser bort med jobben hele neste uke, så jeg blir alene med ham også. Har heldigvis fått fri fra jobben for å være hjemme sammen med ham. Kan jo ikke være alene hjemme så lenge med krage, og hvertfall ikke i bur! Arbeidsgiver lo litt da jeg spurte om sykedager, for syke dyr dekkes liksom ikke av arbeidstaker sine rettigheter. Endte med at jeg må skylde jobben 2 vakter, så får vi se når de skal utnytte dem...
Æsj, for en blåmandag...

Trondheim hundefestival

Da kom turen til et svært arrangement - Trondheim hundefestival. Kjørte sammen med min kollega tidlig i morges etter en litt dårlig natt med magen full av nerver. Kanskje med rette, for da vi ankom Støren idrettspark som viste seg å være en stor friidrettsarena, var det mildt sagt EKSTREMT mye folk!!! Diger campingplass med campingbiler og -vogner i lange rekker, 14 ringer, hundrevis av hunder og jeg vet ikke hvor mange mennesker! Første jeg tenkte var 'Hjelp! Jeg vil hjem!!!'
Dommeren var heldigvis av det hyggelige slaget, pratet og tullet og lot Alvin tøyse fra seg på bordet. Han var imidlertid overhode ikke interessert i å gå eller stå i dag, han hoppet og spratt, galopperte og virret med hodet, så første valpeshowet var nok nybegynnerflaks. Endte på 2. plass av hannvalper 4-6 mnd og dermed ferdig for dagen.
Dommer: Zorica Salijevic.
Kritikk: "Godt utviklet, sterk kropp. Fin farge og kvalitet. Veldig gode vinkler, flott temperament. Utmerket!" :-)

Heldigvis er det mange hyggelige mennesker og gode muligheter for sosialt samvær på slike samlinger, så jeg fikk god undervisning og demonstrasjon av klipp mens vi var der. Han ser litt rufsete ut etterhvert som valpepelsen gror skikkelig til, så jeg må nok ta et skikkelig kurs i cockerklipp.
Tusen takk til Ingunn for lån av husrom og hjerterom i teltet og Tone for hjelp til klippen! :-)

Første valpeshow

Terrierklubben arrangerte valpeshow i Klæbu søndag 23. aug, og det ble debut for Alvin. Vi har trent litt på forhånd - gå pent i bånd, helst trave, ikke hoppe og galoppere så mye samt stå helt stille og rolig. I tillegg stå på bord, bli kjent på og vise tennene uten å bite.
Det var ikke så mange påmeldte, så hvorvidt premieringen er helt adekvat vites ikke, men artig likevel å få god kritikk.
Dommer var Eli Marie Klepp.
Kritikk:
"5 1/2 mnd.
Maskulint hode og uttrykk. Fin underkjeve. Utmerkede ører. Sterk hals. Meget godt utviklet for alder. Godt forbryst. Flott benstamme. Korrekte føtter. Tilstrekkelig vinklet bak. Vakker pels og farve. Beveger seg meget stabilt og bra for alder. Meget godt trent. Herlig temperament."

Man kan da ikke annet enn å smile da?? :-)) Alvin er så lykkelig at han helst ville hoppe opp og nusse litt på dommeren, men det trakk heldigvis ikke ned.
Han ble BIR med hederspremie og deretter 2. BIG. Vesla gikk Barn og hund og fikk hederspremie. Stolt alle sammen!!
Neste helg er det stooor utstilling på Støren, og nå vet vi litt mer hva vi går til.